Utgangspunkt, nullpunkt og holdepunkt er jo subjektive, faktisk kun synspunkt!

Noen punkter viser til hvor vi står nå, hvordan tilstanden er. Vi har et utgangspunkt. 

Hvis verden har vært vanskelig og vi har bestemt oss for å legge noe bak oss kan vi befinne oss på et nullpunkt. Eller nullpunktet kan være at vi ikke kan forestille oss at det kan bli verre. Vi tror at dette må være nullpunktet. Forholdet eller forholdene kan ikke bevege seg under et forestilt nullpunkt. 

Når virkeligheten forandres, virker uforutsigbar og uoversiktlig, er det fint med et holdepunkt. Da kan vi holde oss fast i holdepunktet og orientere oss ut fra dette. 

Hvis det har blitt for mye, kan hvilepunktet gi rom for ro og ettertanke. 

Men utgangspunkt, nullpunkt og holdepunkt er jo subjektive, faktisk kun synspunkt. 

Noen punkter viser hvordan systemer og materie når et punkt hvor de går fra en tilstand til en annen. 

Når folk og relasjoner utsettes for sterk friksjon, kan de nå kokepunktet. Men problemene fordamper ikke ved kokepunktet, de kan eksplodere fordi grensene ikke er sterke nok rammer for å holde systemet i sjakk. 

Det er begrenset hva en trykkoker kan tåle. Den kan nå bristepunktet, hvor den blir så fylt opp at den ikke tåler mer. Bristepunktet er beslektet med smertepunktet som viser til hvor hardt man kan trykke før det gjør vondt. Hvis man forventer at noe skal føles godt, kan smertepunktet bli vendepunktet. 

Uten lyspunkt, kan det hele punkteres slik at man må sette punktum.