Perfeksjon burde ta pensjon

Streken bestemmer jeg. Å tegne er å ha kontroll. Det er noe jeg kan. 

Linjen går akkurat den veien jeg vil. Noen ganger skulle jeg ønske at det var like lett å bestemme hvor den store linjen skal gå, den utenfor arket. Livslinjen kan vi kalle den. 

Min er fylt ut med skjelvende hender. Men det er kanskje bare sånn det skal være? Perfeksjonisten tviler. 

Men perfeksjon burde ta pensjon.